onsdag 7. oktober 2009
Velkomna
For et par uker siden bestemte Cindy og jeg oss for å satse sammen fra sesongen 2010. Vi har spilt noen turneringer og trent mye sammen, men nå skal vi altså spille hele beachsesongen 2010 sammen! Det gleder vi oss til. På siden kan du følge oss fra treninger i oppkjøringen, bli med på treningsleir i utlandet og bli med på turneringer. Håper du vil følge med oss jenter i sanden :-)
tirsdag 19. februar 2008
Vurdering av nettdefinisjon om retorikk
Vurdering av en nettdefinisjon om retorikk.
Troverdighet: Jeg fant en definisjon av retorikk på wikipedia. Wikipedia er ett oppslagsverk som er grundig og enkelt. Wikipedia er en troverdig kilde og informasjonen som ligger er lagt ut av fagfolk.
Objektivitet: Definisjonen er enkel og inneholder kun fakta opplysninger om retorikk. Forfatteren har ikke kommet med egne synspunkt eller innvendinger.
Nøyaktighet: Definisjonen er så enkel at den ikke går dypt inn på ordet retorikk. Forfatteren kunne lagt inn noe mer fakta for at man kan forstå mer hva retorikk er.
Egnhet: Denne siden er genial dersom man vil vite noe om retorikk. Selve definisjonen inneholder lite fakta, men det er mulighet for å lese mer om retorikk på siden. Den tar for deg historie og inneholder linker hvor man kan vite mer om retorikk (wikipedia)
Troverdighet: Jeg fant en definisjon av retorikk på wikipedia. Wikipedia er ett oppslagsverk som er grundig og enkelt. Wikipedia er en troverdig kilde og informasjonen som ligger er lagt ut av fagfolk.
Objektivitet: Definisjonen er enkel og inneholder kun fakta opplysninger om retorikk. Forfatteren har ikke kommet med egne synspunkt eller innvendinger.
Nøyaktighet: Definisjonen er så enkel at den ikke går dypt inn på ordet retorikk. Forfatteren kunne lagt inn noe mer fakta for at man kan forstå mer hva retorikk er.
Egnhet: Denne siden er genial dersom man vil vite noe om retorikk. Selve definisjonen inneholder lite fakta, men det er mulighet for å lese mer om retorikk på siden. Den tar for deg historie og inneholder linker hvor man kan vite mer om retorikk (wikipedia)
Egenlesning
Oppsummering kap 1-3
Internett er idag like vanlig som andre medier, som tlf og bøker. I 2004 hadde 2 av 3 nordmenn tilgang til internett. Utallig informasjon er tilgjengelig til glede og nytte for brukerne.Men det er foreløpig ingen sensur av informasjonen som legges ut på nettet. En finner alt fra seriøse forskningsberettelser til useriøse personytringer. Problemet med dette er at det er vanskelig å skille de to, en kan tro en har funne det en lette etter, men ser en nærmere, er det ubrukelig, en kan lett gå i fella. Med grunnleggende kunnskap kan en med enkle metoder spare mye tid på feilsøking og utnytte internett for det verdensomspennende biblioteket det kan være. Hvordan en skal få denne grunnleggende kunnskapen kan være å lese denne boka, oppsøke kurs ang emnet og praktisere den nye kunnskapen i egen hverdag.Internetten oppstod i USA, der rakettforskning i 1958, økte behovet for informasjonsoverføring i stor skala.
Først var nettet privat, men flere og flere "sivile" ble brukere. Det igjen, gjorde at eierne så det nødvendig å dele nettet i to, ett for forskerne, det andre for sivile. Etterhvert kom også Microsoft Internet Explorer gratis når en kjøpte programvaren Windows 90 på banen. Det gjorde at internettbrukerne eksploderte over hele verden. 245 millioner pcen krever at informasjonen deles inn i ulike addresser. WWW (world wide web) ble utviklet og de såkalte, URL og URI ble født.For å bli flinkere til å finne det en er ute etter på nettet, er det lurt å kunne litt om hvordan søkemotorene er bygd opp, hvor en skal søke og hvordan en kritisk skal vurdere informasjonen. Mer om disse ulike stegene tar boka for seg senere.kap 4:Internett inneholdt over 15 milliarder i sider 2003. Andelen sider har vokst betraktelig de siste årene. I tillegg til disse finnes det såkalte skjulte websider, regner man med disse er det over 500 milliarder sider på internett.
Det er nå enkelt og legge ut informasjon på internett og hvem som helst kan kjøpe en domene som man kan fylle med det man måtte ønske. Det finnes visse lover som gjør at rasisme, barnepornografi og oppfordring til straffbare handlinger er ulovlig. Men det er fortsatt lite utvikling i det og overvåke hva som er på nettet, og det er derfor umulig og styre. Mange bruker internett for å skaffe informasjon, eller formidle informasjon.De fleste av dem som legger ut informasjon på internett gjør det av kommersielle og økonomiske grunner. Man får betalt for å ha reklame på siden, man kan reklamere og selge produkter via internett.
Mange sider krever at man betaler for å få passord og logg in navn, for å få adgang til siden. Det gjelder sider som pornografi, eller sider som inneholder fullteksta fagbøker.Det er også blitt vanlig og bestille biletter til fly, tog, teater, kino og det meste av offentlig sektor. Dette gjør det lettere for begge parter, man sparer tid og penger.Når man søker på internett benytter man seg av hyperteksten, altså overteksten, som vil ta oss dit vi vil med bare ett klikk. Inne på hjemmesider finnes det også pekere. Pekerne er ofte rammet inn, utheva bokstaver eller skrevet i andre farger. Disse blir brukt til å ta oss til andre nettsider, som omhandler det som står i teksten.Mesteparten av fagstoffet på nettet er laga av enkeltpersoner, med ulike motiver. Ett motiv kan være å fremme egne ideer, religiøs overbevisning eller interesser.
Ett annet og svært vanlig, er pga økonomisk og kontroversiell vinning, for eksempel psykologer med egen hjemmeside, der informasjon om tjenesten og kontaktinformasjon ligger. Ofte ligger link til privatpersoners hjemmeside på arbeidsgivers firmaside. Det er viktig å vite hvem personen/e er, om kildene er oppgitt og deres kvalifikasjoner..Skoler og universitet og andre undervisningsinstutisjoner har også kasta seg på internettrenden. De fleste skoler og universitet har egen hjemmeside som blant annet inneholder studieinfo, kontaktinformasjon og interne og eksterne linker.Offentlige nettsider er det også kommet mer av. Det er stor grunn til å stole på fagtekstene tatt fra disse nettsteder. Det mest brukte offentlige nettstedet er ODIN. Her finner man informasjon om stortinget.Norge har egen database på nettet, kalt biblys. Dette er et samarbeid mellom alle fagbibliotek, skoler og universitet i Norge, der en kan søke opp bøker og noen plasser også leie.
Også andre land sine egne felles bibliotek- baser. Bibliotek- basene er det nærmeste en kommer troverdig fagstoff. Det finnes også nettsteder som koster penger, dette kan studenter og ansatte ved utvalgte skoler og universitet få tilgang til. Nettstedene kan være spesielle bibliotek- sider og faktastoff.Fra 70tallet har nyheter vært tilgjengelig på nettet. Men det var ikke før internettet kom at ola nordmann ble bruker. Nettaviser har ikke bare tekst lenger, men nett- Tv, debattsider og eksterne og interne linker. Når det gjelder nettmedier, gjelder det å aktivt bruke kildekritikk. Nettaviser oppdateres oftere enn vanlige aviser og er derfor lett bytte for kopiering fra andre aviser, overdriving og andre virkemidler som kan vri sannheten i fagstoffet.
Internett er idag like vanlig som andre medier, som tlf og bøker. I 2004 hadde 2 av 3 nordmenn tilgang til internett. Utallig informasjon er tilgjengelig til glede og nytte for brukerne.Men det er foreløpig ingen sensur av informasjonen som legges ut på nettet. En finner alt fra seriøse forskningsberettelser til useriøse personytringer. Problemet med dette er at det er vanskelig å skille de to, en kan tro en har funne det en lette etter, men ser en nærmere, er det ubrukelig, en kan lett gå i fella. Med grunnleggende kunnskap kan en med enkle metoder spare mye tid på feilsøking og utnytte internett for det verdensomspennende biblioteket det kan være. Hvordan en skal få denne grunnleggende kunnskapen kan være å lese denne boka, oppsøke kurs ang emnet og praktisere den nye kunnskapen i egen hverdag.Internetten oppstod i USA, der rakettforskning i 1958, økte behovet for informasjonsoverføring i stor skala.
Først var nettet privat, men flere og flere "sivile" ble brukere. Det igjen, gjorde at eierne så det nødvendig å dele nettet i to, ett for forskerne, det andre for sivile. Etterhvert kom også Microsoft Internet Explorer gratis når en kjøpte programvaren Windows 90 på banen. Det gjorde at internettbrukerne eksploderte over hele verden. 245 millioner pcen krever at informasjonen deles inn i ulike addresser. WWW (world wide web) ble utviklet og de såkalte, URL og URI ble født.For å bli flinkere til å finne det en er ute etter på nettet, er det lurt å kunne litt om hvordan søkemotorene er bygd opp, hvor en skal søke og hvordan en kritisk skal vurdere informasjonen. Mer om disse ulike stegene tar boka for seg senere.kap 4:Internett inneholdt over 15 milliarder i sider 2003. Andelen sider har vokst betraktelig de siste årene. I tillegg til disse finnes det såkalte skjulte websider, regner man med disse er det over 500 milliarder sider på internett.
Det er nå enkelt og legge ut informasjon på internett og hvem som helst kan kjøpe en domene som man kan fylle med det man måtte ønske. Det finnes visse lover som gjør at rasisme, barnepornografi og oppfordring til straffbare handlinger er ulovlig. Men det er fortsatt lite utvikling i det og overvåke hva som er på nettet, og det er derfor umulig og styre. Mange bruker internett for å skaffe informasjon, eller formidle informasjon.De fleste av dem som legger ut informasjon på internett gjør det av kommersielle og økonomiske grunner. Man får betalt for å ha reklame på siden, man kan reklamere og selge produkter via internett.
Mange sider krever at man betaler for å få passord og logg in navn, for å få adgang til siden. Det gjelder sider som pornografi, eller sider som inneholder fullteksta fagbøker.Det er også blitt vanlig og bestille biletter til fly, tog, teater, kino og det meste av offentlig sektor. Dette gjør det lettere for begge parter, man sparer tid og penger.Når man søker på internett benytter man seg av hyperteksten, altså overteksten, som vil ta oss dit vi vil med bare ett klikk. Inne på hjemmesider finnes det også pekere. Pekerne er ofte rammet inn, utheva bokstaver eller skrevet i andre farger. Disse blir brukt til å ta oss til andre nettsider, som omhandler det som står i teksten.Mesteparten av fagstoffet på nettet er laga av enkeltpersoner, med ulike motiver. Ett motiv kan være å fremme egne ideer, religiøs overbevisning eller interesser.
Ett annet og svært vanlig, er pga økonomisk og kontroversiell vinning, for eksempel psykologer med egen hjemmeside, der informasjon om tjenesten og kontaktinformasjon ligger. Ofte ligger link til privatpersoners hjemmeside på arbeidsgivers firmaside. Det er viktig å vite hvem personen/e er, om kildene er oppgitt og deres kvalifikasjoner..Skoler og universitet og andre undervisningsinstutisjoner har også kasta seg på internettrenden. De fleste skoler og universitet har egen hjemmeside som blant annet inneholder studieinfo, kontaktinformasjon og interne og eksterne linker.Offentlige nettsider er det også kommet mer av. Det er stor grunn til å stole på fagtekstene tatt fra disse nettsteder. Det mest brukte offentlige nettstedet er ODIN. Her finner man informasjon om stortinget.Norge har egen database på nettet, kalt biblys. Dette er et samarbeid mellom alle fagbibliotek, skoler og universitet i Norge, der en kan søke opp bøker og noen plasser også leie.
Også andre land sine egne felles bibliotek- baser. Bibliotek- basene er det nærmeste en kommer troverdig fagstoff. Det finnes også nettsteder som koster penger, dette kan studenter og ansatte ved utvalgte skoler og universitet få tilgang til. Nettstedene kan være spesielle bibliotek- sider og faktastoff.Fra 70tallet har nyheter vært tilgjengelig på nettet. Men det var ikke før internettet kom at ola nordmann ble bruker. Nettaviser har ikke bare tekst lenger, men nett- Tv, debattsider og eksterne og interne linker. Når det gjelder nettmedier, gjelder det å aktivt bruke kildekritikk. Nettaviser oppdateres oftere enn vanlige aviser og er derfor lett bytte for kopiering fra andre aviser, overdriving og andre virkemidler som kan vri sannheten i fagstoffet.
Vurdering av norsk artikkel om informasjonskompetanse
Vurdering av norsk artikkel om informasjonskompetanse:
"Skolebibliotekenes kunnskapsrolle"
Troverdighet
Tydelig kommer det frem at de to forfatterene av artikkelen er kunnskapsrike. Her er både deres fulle navn og kvalifikasjoner oppført. Maren Brit Baadshaug er bibliotekar, sosiolog og lektor, og arbeider nå som frilans konsulent
Siri Ingvaldsen er bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. (Nationen) Vi kan anse dem som kunnskapsrike på fagfeltet informasjonskompetanse, noe som er bra for artikkelens troverdighet. Forfatterene har tilknytning til en respektert organisasjon, nemlig avisen Nationen, som står for publikasjonen av artikkelen.
Jeg finner ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen.
Objektivitet
Artikkelen er ganske partisk. Forfatterene beskriver situasjonen ut i fra sitt ståsted som biblotekarer og kommer med egne meningsytringer. Dette sier de selv klart fra om i artikkelen. Fra vårt ståsted, som bibliotekarer og lektorer i den videregående skolen, er det selvfølgelig bibliotekets rolle i læringsprosessen som er den viktigste. Vi tror også at å ha andre læringsarenaer enn klasserommet kan gjøre læringen mer lystbetont for elevene. Biblioteket har også oppgaver som kulturformidler og pustehull i skolehverdagen. (Nationen)
Forfatterene prøver å overbevise leserene om at deres syn på skolebibliotekenes rolle er den rette og ser ikke saken fra flere sider.. Dette gjør at artikkelen er kritikkverdig.
Nøyaktighet
Artikkelen ble publisert 31.12.2007 av avisen Nationen. Informasjonen består både av fakta og meningsytringer. Forfatterene argumenterer for å fremme sin sak, men argumentene er saklige og konsistente. Informasjonen er ganske omfattende, detaljerik og eksakt, med mange kildehenvisninger.
Egnethet
Kilden dekker emneområdet skolebibliotekenes kunnskapsrolle. Emneområdet er svært relevant for meg som er student og ønsker en økt kunnskap i informasjonskompetanse til videre studier. Teksten gir akkurat passe informasjon etter mitt behov, en lett leselig artikkel uten alt for mange avanserte fagord og -uttrykk.
Artikkelen er skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet.
Oppsummering
Dette er en lett leselig og interessant vinkla artikkel. Jeg anbefaler den til elever og studenter som vil lære om hvordan en bibliotekar ser på skolebibliotekets rolle i samfunnet.
"Skolebibliotekenes kunnskapsrolle"
Troverdighet
Tydelig kommer det frem at de to forfatterene av artikkelen er kunnskapsrike. Her er både deres fulle navn og kvalifikasjoner oppført. Maren Brit Baadshaug er bibliotekar, sosiolog og lektor, og arbeider nå som frilans konsulent
Siri Ingvaldsen er bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. (Nationen) Vi kan anse dem som kunnskapsrike på fagfeltet informasjonskompetanse, noe som er bra for artikkelens troverdighet. Forfatterene har tilknytning til en respektert organisasjon, nemlig avisen Nationen, som står for publikasjonen av artikkelen.
Jeg finner ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen.
Objektivitet
Artikkelen er ganske partisk. Forfatterene beskriver situasjonen ut i fra sitt ståsted som biblotekarer og kommer med egne meningsytringer. Dette sier de selv klart fra om i artikkelen. Fra vårt ståsted, som bibliotekarer og lektorer i den videregående skolen, er det selvfølgelig bibliotekets rolle i læringsprosessen som er den viktigste. Vi tror også at å ha andre læringsarenaer enn klasserommet kan gjøre læringen mer lystbetont for elevene. Biblioteket har også oppgaver som kulturformidler og pustehull i skolehverdagen. (Nationen)
Forfatterene prøver å overbevise leserene om at deres syn på skolebibliotekenes rolle er den rette og ser ikke saken fra flere sider.. Dette gjør at artikkelen er kritikkverdig.
Nøyaktighet
Artikkelen ble publisert 31.12.2007 av avisen Nationen. Informasjonen består både av fakta og meningsytringer. Forfatterene argumenterer for å fremme sin sak, men argumentene er saklige og konsistente. Informasjonen er ganske omfattende, detaljerik og eksakt, med mange kildehenvisninger.
Egnethet
Kilden dekker emneområdet skolebibliotekenes kunnskapsrolle. Emneområdet er svært relevant for meg som er student og ønsker en økt kunnskap i informasjonskompetanse til videre studier. Teksten gir akkurat passe informasjon etter mitt behov, en lett leselig artikkel uten alt for mange avanserte fagord og -uttrykk.
Artikkelen er skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet.
Oppsummering
Dette er en lett leselig og interessant vinkla artikkel. Jeg anbefaler den til elever og studenter som vil lære om hvordan en bibliotekar ser på skolebibliotekets rolle i samfunnet.
Vurdering av engelsk artikkel om retorikk
Vurdering av en engelsk artikkel om retorikk:
"Aristotle's Rhetoric"
Troverdighet:
Alt tyder på at artikkelen er skrevet av en anerkjent og kunnskapsrik forfatter. Selv om hans kvalifikasjoner ikke er oppgitt, han han tilknytning til den respekterte instutisjonen Stanford Encyclopedia of philiosophy, som også er tittelen på nettsida.
Forfatterens fulle navn og email- addresse er oppført under artikkelen og det står at hvis en har kommentarer, vennligst kontakt forfatteren. Det er tegn på at han stiller med åpne kort og virker som en seriøs forfatter.
Jeg fant heller ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen, noe som øker troverdigheten.
Objektivitet:
Forfatteren virker på meg som objektiv. Argumentene han kommer med er saklige og objektive, og viser ofte til kilder. Teksten om retorikk er svært omfattende og han berører alle sider av saken. Han drar blandt annet inn ulike bøker om emnet, eks: What has come down to us are just the three books on rhetoric, which we know as The Rhetoric, though the ancient catalogue of the Aristotelian works, reported by Diogenes Laertius, mentions only two books on rhetoric (perhaps our Rhetoric I & II), and two further books on style (perhaps our Rhetoric III?) (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Det virker som at hensikten er å informere leseren, selv om han kommer med meningsytringer i ny og ne. Men synsingene hans er ikke dominerende i teksten som helhet.
Nøyaktighet:
Artikkelen er omfattende, detaljert og eksakt. Artikkelen ble først publisert 2 mai 2002, oppdateringsdato står ikke oppført. Artikkelen er utrolig detaljert med utallige kildehenvisninger underveis i teksten. Argumentene er lange, saklige og konsistente setninger, eks: It was not until the last few decades that the philosophically salient features of the Aristotelian rhetoric were rediscovered: in construing a general theory of the persuasive, Aristotle applies numerous concepts and arguments which are also treated in his logical, ethical, and psychological writings. (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Egnethet:
Kilden tar for seg Aristoteles sin retorikk og dets påvirkning på dagens retorikk. Emneområdet er ganske langt fra det som er relevant for mitt informasjonsbehov. Teksten kunne vært korta ned til 1/5 del, så hadde det vært tilstrekkelig detaljert for meg og kunnskapsnivå.
Dette er helt klart en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike. Det at teksten er på engelsk, med mye fagord og -uttrykk, gjør teksten enda mer krevende å lese.
Oppsummering:
Denne artikkelen er høyst sannsynlig skrevet av en høyt utdanna filisof. Jeg vil ikke anbefale folk uten en god dose forkunnskaper om emnet og i engelsk, ikke minst.
"Aristotle's Rhetoric"
Troverdighet:
Alt tyder på at artikkelen er skrevet av en anerkjent og kunnskapsrik forfatter. Selv om hans kvalifikasjoner ikke er oppgitt, han han tilknytning til den respekterte instutisjonen Stanford Encyclopedia of philiosophy, som også er tittelen på nettsida.
Forfatterens fulle navn og email- addresse er oppført under artikkelen og det står at hvis en har kommentarer, vennligst kontakt forfatteren. Det er tegn på at han stiller med åpne kort og virker som en seriøs forfatter.
Jeg fant heller ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen, noe som øker troverdigheten.
Objektivitet:
Forfatteren virker på meg som objektiv. Argumentene han kommer med er saklige og objektive, og viser ofte til kilder. Teksten om retorikk er svært omfattende og han berører alle sider av saken. Han drar blandt annet inn ulike bøker om emnet, eks: What has come down to us are just the three books on rhetoric, which we know as The Rhetoric, though the ancient catalogue of the Aristotelian works, reported by Diogenes Laertius, mentions only two books on rhetoric (perhaps our Rhetoric I & II), and two further books on style (perhaps our Rhetoric III?) (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Det virker som at hensikten er å informere leseren, selv om han kommer med meningsytringer i ny og ne. Men synsingene hans er ikke dominerende i teksten som helhet.
Nøyaktighet:
Artikkelen er omfattende, detaljert og eksakt. Artikkelen ble først publisert 2 mai 2002, oppdateringsdato står ikke oppført. Artikkelen er utrolig detaljert med utallige kildehenvisninger underveis i teksten. Argumentene er lange, saklige og konsistente setninger, eks: It was not until the last few decades that the philosophically salient features of the Aristotelian rhetoric were rediscovered: in construing a general theory of the persuasive, Aristotle applies numerous concepts and arguments which are also treated in his logical, ethical, and psychological writings. (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Egnethet:
Kilden tar for seg Aristoteles sin retorikk og dets påvirkning på dagens retorikk. Emneområdet er ganske langt fra det som er relevant for mitt informasjonsbehov. Teksten kunne vært korta ned til 1/5 del, så hadde det vært tilstrekkelig detaljert for meg og kunnskapsnivå.
Dette er helt klart en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike. Det at teksten er på engelsk, med mye fagord og -uttrykk, gjør teksten enda mer krevende å lese.
Oppsummering:
Denne artikkelen er høyst sannsynlig skrevet av en høyt utdanna filisof. Jeg vil ikke anbefale folk uten en god dose forkunnskaper om emnet og i engelsk, ikke minst.
torsdag 14. februar 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
